Lørdag ettermiddag klokken tre. Starten på kokkeleringen til vårens gourmetkveld blir offisielt og ritualmessig åpnet ved at vi spretter en flaske rødt og drikker med andakt.
I fem timer skal mennene jobbe og kose seg slik at de selv og de søte konene får en uforglemmelig aften.
Etter en SMS med beskjed om at jentene ”gjerne” kan drøye vorspielet sitt en halvtimes tid kjører vi i gang med en fireretters som inneholder følgende:
Forrett: Kamskjell med ertekrem, skinke og epleskum. Vårrull med kongekrabbe.
Mellomrett: Fiskepakke med steinbitfilet på fennikelkompott. Smørsaus med estragon.
Hovedrett: Lammeskanker langtidsbakt i rødvin sammen med store mengder hvitløk. Potetmos, asparges og fyldig rødvinssaus.
Dessert: Stekt ananas med kryddersirup og hjemmelaget vaniljeis.
Det var usedvanlig godt! Til dessert og àvec kommer det flere gjester som slutter seg til hyllesten av de eminente kokkene.
Og så kan festen fortsette!!
Til det trenger vi ikke hjelp. Dette er et godt nabolag hvor alle er trygge på hverandre og trives særdeles godt i hverandres selskap.
Litt utpå kvelden stikker Burgman ut på gangen og henter en liten, kvadratisk pakke. Holder den bak ryggen mens han diskret går inn til de andre. Han har hørt diskusjonen blant damene om hvordan de forskjellige mennene utførte frieriet sitt. Og så snakkes det høyt om at vi har femten års bryllupsdag i disse dager.
Nabolaget har derved begynt å hausse opp stemningen med å forlange ”bryllupskyss” og at mannen må vise hva han er god for….
Mannen (altså meg, han som ikke fridde på en romantisk måte for femten år siden) går plutselig ned på kne foran sin kjære og spør pent om hun vil ha femten nye… mens han holder frem pakken.
Konemor hadde ikke regnet med det der i hele tatt. Mildt sagt! Hun rødmer mens hun sier ”ja”…
Pakker opp en ring i hvitt gull med en rimelig brukbar mengde diamanter på og rødmer enda mer.
Nabolaget ble visst også tatt litt på sengen. Det ble helt stilt en liten stund før nabokona plutselig gir mannen sin en albue i nyrene og sier: ”Sååå du det??? Det der har aldri du gjort!! Åhhh guuud, har du sett så mye bling, må hente solbrillene mine, ser du den ringen mann???”
Og dermed kunne vi fortsette. Ringen gikk på rundgang blant damene som beundret. Blikkene fra mennene var litt skeptiske, dog ikke hatefulle mot meg som nå hadde satt en ny standard…
Det var ytterst vellykket.
Når det gjelder den der note-to-self-saken…
En eller annen innful jævel satte frem en literflaske gin, tonic og sitroner i halv-to-tiden…
Det var ikke særlig lurt. Glad og fornøyd etter presangstuntet tok jeg meg et ”melkeglass” og tenkte jeg skulle roe ned resten av kvelden.
Ifølge konemor så hadde jeg smilt lykkelig til taxisjåføren mens jeg først holdt frem tippekortet, deretter Coopkortet og til slutt bibliotekkortet før Visa’en endelig ble fisket frem….
Hun tilga meg lett den der!!